Hvordan kan man midt i 20åra bestemme seg for hvordan livet skal bli? Hvorfor må alle valg tas så fort? Hvorfor må vi ta så mange valg i det hele tatt? I mitt stille sinn ønsker jeg ofte at valgmulighetene var snevrere. At valget ville vært enklere sådan. Dog, man skal ikke klage. Andre misunner oss mulighetene våre. Trygg barndom. Skolegang. Muligheter. Lånekassen. Vi har alle alternativer. Likevel er det så vanskelig. Jeg er en skikkelig vinglepetter når det kommer til å ta valg. Kanskje har det med at man vil velge riktig. Men riktig for hvem? For samfunnet eller for deg? For å tilfredsstille andres forventninger eller for å realisere deg selv? Hodet mitt er så fullt av spørsmål at jeg ikke klarer å konsentrere meg.