Dette med navn

Vi har fornavn. De er personlige. Også har vi etternavn. Familienavn. Slektsnavn. Noen av oss har også mellomnavn, også kalt dobbeltnavn om man bruker begge. Alt dette er greit og forståelig. Det jeg grubler over er situasjonen der man har to etternavn, ett fra hver forelder. I min situasjon har jeg fire navn, fornavn, mellomnavn og to etternavn, ett fra mor og ett fra far. Og det er jo forsåvidt også greit, selv om det er litt langt. Men hva skjer den dagen, langt inn i fremtiden, da jeg skal få barn og gi dette barnet et navn? Mitt familienavn består av to etternavn, det kan være mulig at faren til barnet også har to etternavn. Det er ikke uvanlig lenger. Må vi da velge ett hver eller er det greit at barnet får et fornavn og fire etternavn? Eller tre etternavn hvis vedkommende bare har ett etternavn. Tanken er jo ikke å få barnet til å virke adelig med et så langt navn, men å ha et navn som representerer slekta si. Jeg vil heller la være å velge bort ett av mavnene, når de alle egentlig er like viktige.

Jeg begynte å tenke på dette etter å ha funnet ut at tre jenter jeg vet om/kjenner er gravide eller har fått barn. De er yngre enn meg. Og jeg føler meg ikke gammel nok til å få barn. Ergo, jeg er veldig skremt. Og jeg håper de blir gode mødre for barna sine. Det hadde ikke jeg blitt om jeg skulle fått barn nå.


Heldigvis er det lenge til jeg trenger å ta stilling til alt dette. Først har jeg jo den indre dialogen min om hva jeg skal gjøre med livet mitt, og hva jeg ønsker å jobbe med.